FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

日本人  Türk  Svenska  Pусский   Deutsch Português  Italiano  Español  English  Français  عربية
中国的  한국의  Български   Dansk  Suomi   Gaeilge  Nederlands Norsk  Polski  Ceština  Indonesia

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

De stater som er parter i denne konvensjon,
som tar i betraktning at anerkjennelsen av den iboende verdighet i alle mennesker og av deres
like og umistelige rettigheter, er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden, i
overensstemmelse med de prinsipper som er fastslått i De Forente Nasjoners Pakt,
som erkjenner at disse rettigheter har sitt utspring i menneskets iboende verdighet, som
erkjenner at fremtidsmålet med frie mennesker som nyter frihet fra frykt og nød, bare kan nås
dersom det blir skapt slike vilkår at enhver kan nyte sine økonomiske, sosiale og kulturelle
rettigheter, så vel som sine sivile og politiske rettigheter, i overensstemmelse med
Verdenserklæringen om menneskerettighetene,
som tar i betraktning den plikt som De Forente Nasjoners Pakt pålegger statene når det gjelder
å fremme den almene respekt for og overholdelse av menneskerettighetene og frihetene,
som er oppmerksom på det enkelte menneskes plikt til å arbeide for at rettigheter som
anerkjennes i denne konvensjon, fremmes og overholdes, idet det enkelte menneske har
forpliktelser overfor andre mennesker og overfor det samfunn som han tilhører,
er blitt enige om følgende artikler:
DEL I
Artikkel 1
1. Alle folk har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske
stilling og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.
2. Alle folk kan for å fremme sin egne formål fritt råde over sine naturrikdommer og -
forekomster, dog uten å tilsidesette forpliktelser som følger av internasjonalt økonomisk
samarbeid, basert på prinsippet om gjensidig nytte, og folkerettens regler. Ikke i noe tilfelle
må et folk bli berøvet sitt eget eksistensgrunnlag.
3. Konvensjonspartene, heri innbefattet de stater som har ansvaret for administreringen av
ikke-selvstyrte områder og tilsynsområder, skal arbeide for virkeliggjørelsen av folkenes
selvbestemmelsesrett, og skal respektere denne rett i overensstemmelse med bestemmelsene i
De Forente Nasjoners Pakt.
DEL II
Artikkel 2
1. Hver konvensjonspart forplikter seg til så vel hver for seg som gjennom internasjonal
bistand og samarbeid, særlig på det økonomiske og tekniske område, å sette alt inn på at de
rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, gradvis blir gjennomført fullt ut ved alle
egnede midler, og da særlig ved lovgivningstiltak.
2. Konvensjonspartene forplikter seg til å garantere at de rettigheter som anerkjennes i
konvensjonen, blir utøvet uten forskjellsbehandling av noe slag p.g.a. rase, hudfarge, kjønn,
språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom,
fødsel eller status for øvrig.
3. Utviklingsland kan, under tilbørlig hensyntagen til menneskerettighetene og sin nasjonale
økonomi, bestemme i hvilken utstrekning de skal garantere ikkestatsborgere de økonomiske
rettigheter som er anerkjent i denne konvensjon.
Artikkel 3
Konvensjonspartene forplikter seg til å sikre menn og kvinner den samme rett til å nyte alle de
økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon.
Artikkel 4
Konvensjonspartene erkjenner at en stat bare kan underkaste de rettigheter som staten har
gjennomført i samsvar med denne konvensjon, slike begrensninger som følger av lov, og da
bare i den utstrekning dette er forenlig med rettighetenes natur og utelukkende med det formål
å fremme den almene velstand i et demokratisk samfunn.
Artikkel 5
1. Intet i denne konvensjon skal kunne fortolkes som innebærende rett for noen stat, gruppe
eller person til å ta del i noen virksomhet eller å utføre noen handling som tar sikte på å
tilintetgjøre de rettigheter og friheter som er anerkjent i denne konvensjon, eller å begrense
disse i større utstrekning enn konvensjonen gir adgang til.
2. Ingen innskrenkning eller avvikelse fra de grunnleggende menneskerettighetene som i kraft
av lov, overenskomster, forskrifter eller sedvane anerkjennes eller gjelder i noen
konvensjonsstat, skal kunne gjennomføres under påberopelse av at denne konvensjon ikke
anerkjenner slike rettigheter eller anerkjenner dem i mindre ustrekning.
DEL III
Artikkel 6
1. Konvensjonspartene anerkjenner retten til arbeid, som omfatter mulighet for enhver til å
tjene sitt levebrød ved arbeid som han fritt har valgt eller godtatt, og skal treffe de nødvendige
tiltak for å trygge denne rettighet.
2. De tiltak som skal iverksettes av konvensjonspartene for å oppnå den fulle virkeliggjørelse
av denne rettighet, skal omfatte teknisk og yrkesmessig veiledning, fastsettelse av
retningslinjer og fremgangsmåter for å sikre en jevn økonomisk, sosial og kulturell utvikling,
samt full og produktiv sysselsetting under forhold som trygger den enkeltes grunnleggende
politiske og økonomiske friheter.
Artikkel 7
Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til rettferdige og gode arbeidsvilkår som
særlig sikrer:
a) Godtgjørelse som skal gi alle arbeidere som et minimum:
i) Rettferdige lønninger og lik lønn for likt arbeid uten
forskjellsbehandling av noe slag, særlig skal kvinnen sikres
arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn mannens, med lik lønn for
likt arbeid;
ii) En anstendig tilværelse for dem selv og deres familie i samsvar
med bestemmelsene i denne konvensjon;
b) Trygge og sunne arbeidsforhold;
c) Samme mulighet for alle til å bli forfremmet i sitt arbeid til en passende høyere stilling uten
hensyn til andre forhold enn ansiennitet og dyktighet;
d) Hvile, fritid, en rimelig begrensning av arbeidstiden og tidvisse fridager med lønn, så vel
som godtgjørelse for offentlige fridager.
Artikkel 8
1. Konvensjonspartene forplikter seg til å sikre:
a) Rett for enhver til, med det formål å fremme og beskytte sine interesser på det økonomiske
og sosiale område, å danne fagforeninger og slutte seg til en fagforening etter eget valg bare
avhengig av vedkommende forenings vedtekter. Utøvelsen av denne rett må ikke underkastes
andre innskrenkninger enn dem som følger av hensynet til den nasjonale sikkerhet, den
alminnelige samfunnsorden eller vernet av andres rettigheter og friheter;
b) Rett for fagforeninger til å danne nasjonale forbund eller gruppevise sammenslutninger
med rett for de to sistnevte kategorier til å danne eller slutte seg til internasjonale
fagforeningsorganisasjoner;
c) Rett for fagforeninger til fritt å utøve sin virksomhet uten andre begrensninger enn dem
som følger av lov, og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den
nasjonale sikkerhet, den alminnelige samfunnsorden eller vernet av andres rettigheter og
friheter;
d) Rett til å streike, forutsatt at streikeretten blir utøvet i samsvar med lovene i de enkelte
land.
2. Denne artikkel skal ikke være til hinder for fastsettelsen av lovlige innskrenkninger i
utøvelsen av disse rettigheter for personer som tjenestegjør i de væpnede styrker, politiet eller
statsforvaltningen.
3. Intet i denne artikkel skal gi stater som er parter i Den Internasjonale Arbeidsorganisasjons
konvensjon av 1948 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten, adgang til å treffe
lovgivningstiltak, eller anvende loven på en måte som innebærer inngrep i de garantier som er
fastsatt i nevnte konvensjon.
Artikkel 9
Konvensjonsstatene anerkjenner retten for enhver til sosial trygghet, innbefattet sosialtrygd.
Artikkel 10
Konvensjonspartene anerkjenner at:
1. Vern og bistand bør i størst mulig utstrekning ytes familien som er den naturlige og
grunnleggende samfunnsenhet, og da særlig i forbindelse med dens grunnlegging og mens den
er ansvarlig for omsorgen for og utdannelsen av barn. Ekteskap må bare inngås med de
fremtidige ektefellers frie samtykke.
2. Særskilt vern bør ytes mødre i en rimelig tid før og etter nedkomsten. I slike perioder bør
arbeidende mødre tilstås permisjon med lønn eller tilfredsstillende sosiale trygdeytelser.
3. Særskilte vernetiltak og bistand bør gjennomføres til fordel for alle barn og all ungdom
uten forskjellsbehandling på grunn av herkomst eller andre forhold. Barn og ungdom bør
beskyttes mot utnyttelse i økonomisk og sosialt henseende. Det bør være straffbart ved lov å
anvende dem i arbeid som er skadelig for deres moral eller helse, eller som sannsynligvis vil
hemme deres normale utvikling. Statene bør også fastsette aldersgrenser og forby og gjøre
straffbart ved lov å ansette barn under disse grensene i lønnet arbeid.
Artikkel 11
1. Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard
for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til fortløpende å
få sin levemåte forbedret. Konvensjonspartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre
virkeliggjørelsen av denne rett, og erkjenner i den anledning den vesentlige betydning av
internasjonalt samarbeid grunnet på frivillighet.
2. Konvensjonspartene, som anerkjenner den grunnleggende rett for alle til å være trygget mot
sult, skal, hver for seg og gjennom internasjonalt samarbeid, treffe de tiltak, innbefattet
utarbeidelsen av konkrete programmer, som er nødvendige:
a) For å forbedre metodene for fremstilling, oppbevaring og distribusjon av matvarer ved fullt
ut å utnytte den tekniske og vitenskapelige kunnskap, ved å spre opplysning om
ernæringsprinsippene og ved å utvikle eller for bedre jordbruksmetoder slik at den mest mulig
effektive utvikling og utnyttelse av naturrikdommene kan oppnås;
b) For å sikre en i forhold til behovet rimelig fordeling av verdens matvare forsyning, idet det
tar hensyn til så vel matvareimporterende som -eksporterende lands problemer.
Artikkel 12
1. Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til å ha den høyest oppnåelige
helsestandard både i fysisk og psykisk henseende.
2. For å oppnå full virkeliggjørelse av denne rettighet, skal konvensjonspartene sette i verk
tiltak som er nødvendige for å:
a) Minske foster- og spedbarndødeligheten og fremme barnets sunne utvikling.
b) Forbedre alle sider ved den samfunnsmessige og industrielle hygiene;
c) Forebygge, behandle og kontrollere epidemiske, endemiske, yrkesmessige og andre
sykdommer;
d) Skape vilkår som trygger alle legebehandling og pleie under sykdom.
Artikkel 13
1. Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til utdannelse. De er enige om at
utdannelsen skal ta sikte på den fulle utvikling av mennesket; karakter og forståelsen av dets
verdighet, og skal styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. De
er videre enige om at utdannelse skal gjøre det mulig for alle å delta på en nyttig måte i et fritt
samfunn, fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og alle rasegrupper,
etniske og religiøse grupper samt fremme De Forente Nasjoners arbeid for bevarelse av
freden.
2. Konvensjonspartene erkjenner at for å oppnå den fulle virkeliggjørelse av denne rettighet,
må følgende iakttas:
a) Grunnskoleundervisningen skal være tvungen og tilgjengelig og fri for alle;
b) Den utdannelse som i ulike former følger etter grunnskoleutdannelsen, herunder den
tekniske og yrkesmessige, skal ved alle egnede midler og i enhver henseende gjøres
tilgjengelig for alle, særlig ved den gradvise innføring av fri undervisning;
c) Høyere utdannelse skal på grunnlag av dyktighet gjøres like tilgjengelig for alle, og dette
skal gjennomføres ved alle egnede midler, særlig ved den gradvise innføring av fri
undervisning;
d) Grunnleggende utdannelse av personer som ikke har gjennomgått eller fullført
grunnskoleutdannelsen, skal i størst mulig utstrekning støttes og intensiveres;
e) Det skal arbeides aktivt for utviklingen av et system med skoler på alle trinn, en
tilfredsstillende stipendordning skal gjennomføres, og lærerpersonalets materielle vilkår skal
fortløpende forbedres.
3. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres og, når det er aktuelt,
formynderes frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av
offentlige myndigheter, forutsatt at førstnevnte oppfyller eventuelle minstekrav til
undervisningsstandard fastsatt eller godkjent av den enkelte stat, og til å sikre sine barn en
religiøs og moralsk undervisning som er i samsvar med deres egen overbevisning.
4. Intet i denne artikkel må fortolkes som innskrenkninger i enkeltpersoners eller
organisasjoners rett til å opprette og drive undervisningsinstitusjoner, dog under forutsetning
av at de prinsipper som er fastsatt i denne artikkels første ledd alltid iakttas, og at den
undervisning som gis i slike institusjoner, må være i overensstemmelse med eventuelle
statlige minstekrav til standard.
Artikkel 14
Enhver stat som på det tidspunkt den blir part i konvensjonen, ikke har vært i stand til innen
sitt eget territorium eller andre områder som er underlagt dets jurisdiksjon, å innføre tvungen
og gratis grunnskoleundervisning, forplikter seg til innen to år å utarbeide og vedta en
detaljert arbeidsplan for den gradvise gjennomføring innen et rimelig antall år, som skal angis
i planen, av prinsippet om tvungen utdannelse, gratis for alle.
Artikkel 15
1. Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til:
a) Å delta i det kulturelle liv;
b) Å nyte fordelene av vitenskapens fremskritt og anvendelsen av disse;
c) Å nyte godt av beskyttelsen av de åndelige og materielle interesser som har sitt utspring i
en vitenskapelig, litterær eller økonomisk produksjon som han er opphavsmann til.
2. De tiltak som skal iverksettes av konvensjonspartene for å oppnå den fulle virkeliggjørelse
av denne rettighet, skal omfatte slike tiltak som er nødvendige for vitenskapens og kulturens
bevaring, utvikling og utbredelse.
3. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere den frihet som er uunnværlig for
vitenskapelig forskning og skapende virksomhet.
4. Konvensjonspartene erkjenner de fordeler som følger av at de internasjonale forbindelser
og det internasjonale samarbeid på det vitenskapelige og kultureile område støttes og
videreføres.
DEL IV
Artikkel 16
1. Konvensjonspartene forplikter seg til i samsvar med denne del av konvensjonen å
fremlegge rapporter om de tiltak som de har truffet og den fremgang som er gjort når det
gjelder gjennomføringen av de rettigheter som er anerkjent i konvensjonen.
2. a) Alle rapporter skal tilstilles De Forente Nasjoners Generalsekretær som skal oversende
Det Økonomiske og Sosiale Råd kopier til behandling i samsvar med bestemmelsene i denne
konvensjonen.
b) De Forente Nasjoners Generalsekretær skal også oversende særorganisasjonene kopier av
rapportene, eller av utvalgte deler av disse, når de er avgitt av konvensjonsparter som også er
medlemmer av vedkommende særorganisasjon, dog bare i den utstrekning disse rapporter
eller deler av disse angår spørsmål som etter særorganisasjonenes vedtekter hører inn under
dens fagområde.
Artikkel 17
1. Konvensjonspartene skal avgi sine rapporter etappevis i samsvar med et program som
innen et år etter ikrafttredelsen av denne konvensjon, skal fastsettes av Det Økonomiske og
Sosiale Råd etter samråd med konvensjonspartene og de berørte særorganisasjoner.
2. Rapportene skal angi forhold og vanskeligheter som er av betydning for oppfyllelsen av
forpliktelsene etter denne konvensjon.
3. Dersom en konvensjonspart tidligere har tilstillet De Forente Nasjoner eller en
særorganisasjon de nødvendige opplysninger, vil det ikke være påkrevet å innsende disse
opplysninger på ny, men være tilstrekkelig å oppgi en nøyaktig henvisning til de tidligere
innsendte opplysninger.
Artikkel 18
I overensstemmelse med sitt ansvar etter De Forente Nasjoners Pakt på menneskerettighetenes
og de grunnleggende friheters område, kan Det Økonomiske og Sosiale Råd treffe avtaler
med særorganisasjonene vedrørende deres rapportering til Rådet om den fremgang som gjøres
når det gjelder gjennomføringen av de bestemmelser i konvensjonen som faller inn under
området for deres virksomhet. Disse rapporter skal omfatte nærmere redegjørelse om
avgjørelser og anbefalinger vedtatt av særorganisasjonenes rette organer om denne
gjennomføring.
Artikkel 19
Det Økonomiske og Sosiale Råd skal tilstille Menneskerettighetskommisjonen de rapporter
om menneskerettighetene som statene avgir i henhold til artikkel 16 og 17, samt rapporter om
samme emne som avgis av særorganisasjonene i henhold til artikkel 18, slik at Kommisjonen
kan granske disse og fremkomme med anbefalinger av almen karakter, eller ta dem til
underretning.
Artikkel 20
Konvensjonspartene og de berørte særorganisasjoner skal tilstille Det Økonomiske og Sosiale
Råd bemerkninger vedrørende enhver anbefaling av almen karakter, avgitt i henhold til
artikkel 19, og vedrørende enhver omtale av slike anbefalinger i rapporter fra
Menneskerettighetskommisjonen eller i eventuelle utredninger som det er henvist til i
rapportene.
Artikkel 21
Det Økonomiske og Sosiale Råd skal fra tid til annen tilstille Generalforsamlingen rapporter
med anbefalinger av almen karakter, og et sammendrag av opplysninger mottatt fra
konvensjonspartene og særorganisasjonene vedrørende tiltak som er iverksatt og fremgang
som er gjort når det gjelder gjennomføringen av de rettigheter som er anerkjent i denne
konvensjon.
Artikkel 22
Det Økonomiske og Sosiale Råd skal underrette De Forente Nasjoners øvrige organer, deres
underordnede organer og særorganisasjoner som yter teknisk bistand, om ethvert spørsmål
som oppstår i forbindelse med de rapporter som er omtalt i denne del av konvensjonen, og
som kan være til hjelp for disse organer, når de, hver på sitt fagområde, treffer beslutninger
om tilrådeligheten av internasjonale tiltak, som er egnet til å bidra til en effektiv og gradvis
gjennomføring av bestemmelsene i denne konvensjon.
Artikkel 23
Konvensjonspartene er enige om at internasjonale tiltak med sikte på gjennomføring av de
rettigheter som er anerkjent i denne konvensjon, skal omfatte avslutning av konvensjoner,
vedtakelse av anbefalinger, ytelse av teknisk bistand samt avholdelse av regionale og tekniske
møter i samarbeid med de berørte regjeringer og med sikte på rådslagning og studier.
Artikkel 24
Intet i denne konvensjon skal fortolkes som innskrenkninger i de bestemmelser i De Forente
Nasjoners Pakt og i særorganisasjonenes vedtekter som angir ansvarsområdet for De Forente
Nasjoners ulike organer og særorganisasjonene når det gjelder spørsmål som behandles i
denne konvensjon.
Artikkel 25
Intet i denne konvensjon skal fortolkes som innskrenkninger i den iboende rett hos alle folk til
fullt ut og fritt å dra fordel av og utnytte sine naturrikdommer og -forekomster.
DEL V
Artikkel 26
1. Denne konvensjonen er åpen for undertegning av alle stater som er medlemmer av De
Forente Nasjoner eller noen av særorganisasjonene, som er parter i Den Internasjonale
Domstols Statutter, og av enhver annen stat som av De Forente Nasjoners Generalforsamling
er blitt innbudt til å bli part i konvensjonen.
2. Denne konvensjonen skal ratifiseres. Ratifikasjonsdokumentene skal deponeres hos De
Forente Nasjoners Generalsekretær.
3. Denne konvensjonen skal kunne tiltres av enhver stat som er nevnt i denne artikkels første
ledd.
4. Tiltredelse skjer ved deponering av tiltredelsesdokument hos DeForente Nasjoners
Generalsekretær.
5. De Forente Nasjoners Generalsekretær skal underrette alle stater som har undertegnet eller
tiltrådt konvensjonen, om deponeringen av hvert ratifikasjonseller tiltredelsesdokument.
Artikkel 27
1. Denne konvensjonen skal tre i kraft tre måneder etter den dag det trettifemte ratifikasjonseller
tiltredelsesdokument deponeres hos De Forente Nasjoners Generalsekretær.
2. For hver stat som ratifiserer eller tiltrer konvensjonen etter at det trettifemte ratifikasjonseller
tiltredelsesdokument er deponert, skal konvensjonen tre i kraft tre måneder etter at
vedkommende stat har deponert sitt ratifikasjonseller tiltredelsesdokument.
Artikkel 28
Bestemmelsene i denne konvensjon skal uten begrensninger eller unntak få anvendelse for
alle deler av forbundsstater.
Artikkel 29
1. Enhver av konvensjonspartene kan overfor De Forente Nasjoners
Generalsekretær foreslå endringer i konvensjonen. Generalsekretæren skal oversende
endringsforslag til konvensjonspartene med anmodning om å meddele ham om de ønsker at
partene skal sammenkalles for å behandle og stemme over forslagene. Dersom minst en
tredjedel av konvensjonspartene ønsker det, skal Generalsekretæren sammenkalle til et slikt
møte i De Forente Nasjoners regi. Endringsforslag vedtatt av et flertall av de
konvensjonsparter som er til stede og avgir stemme, skal forelegges De Forente Nasjoners
Generalforsamling til godkjennelse.
2. Endringer trer i kraft når de er blitt vedtatt av De Forente Nasjoners Generalforsamling og
godkjent av et flertall på to tredjedeler av konvensjonspartene i overensstemmelse med deres
konstitusjonelle bestemmelser.
3. Når endringer trer i kraft, er de bindende for de konvensjonsparter som har godkjent dem.
De øvrige konvensjonsparter skal fortsatt være bundet av bestemmelsene i konvensjonen og
av enhver endring som de tidligere har godtatt.
Artikkel 30
Uavhengig av de meddelelser som avgis i henhold til artikkel 26, 5. ledd, skal De Forente
Nasjoners Generalsekretær underrette alle stater som tilhører noen av de kategoriene som er
nevnt i samme artikkels første ledd, om følgende:
a) Undertegninger, ratifikasjoner og tiltredelser i henhold til artikkel 26;
b) Datoen for konvensjonens ikrafttredelse i henhold til artikkel 27 og datoen for
ikrafttredelsen av enhver endring i henhold til artikkel 29.
Artikkel 31
1. Denne konvensjon, hvis kinesiske, engelske, franske, russiske og spanske tekst har samme
gyldighet, skal deponeres i De Forente Nasjoners arkiver.
2. De Forente Nasjoners Generalsekretær skal sende bekreftede kopier av konvensjonen til
alle stater som tilhører noen av de kategorier som er nevnt i artikkel 26.

Créer un site gratuit avec e-monsite - Signaler un contenu illicite sur ce site